Eirik Stensvik

E71BC512-A65C-42CD-A067-2A561945AFA8[1]

Tennissak
Jeg begynte å spille tennis i 1980 i Trondheim. Der ble jeg så interresert i sporten, at jeg meldte meg inn som sannsynligvis første medlem i tennishallen, flere måneder før den den ble åpnet.

Som medlem i Trondheim tennishall kunne man sette seg opp på en time i uka på forhånd. Men hvis timen etter var ledig kunne man få spille på den også. Det samme gjalt for de etterfølgende timer. I praksis kunne man spille mange timer pr dag. Det ble mye tennis for en som nettopp hadde lært seg de første slagene og ønsket å bli en bedre tennisspiller.

Når jeg kom til Bodø i 1982 og det ikke var noen tennishall her, fikk jeg store tennisabsidenser. Heldigvis fikk jeg og Ivar Bergfjord, som da var lærere, spille litt tennis på dagtid i stordalshallen.

Jeg la fram ideen om en tennishall i Bodø i 1983 basert på et tilbud fra de som leverte huset mitt. Dette var haller som var bygd i Sverige.

Det ble nedsatt en arbeidsgruppe bestående av meg, Bernt Hepsøe, Kjell Alst og Henry Berntsen.
Det var mange møter om saker som måtte løses av teknisk og økonomisk art. Det var godt å ha en erfaren advokat som Henry Berntsen i gruppa når det ble problemer med tomt, søknader ol.

Senere kom Ivar Bakke inn i arbeidsgruppa og han skal ha æren for at økonomien raskt kom på plass slik at tennishallen kunne realiseres. Olaus Lakselvhag førte regnskapet.

De billige svenske halløsningene ble forkastet og man valgte en tennishall som Bernt Hepsøe som dyktig og erfaren byggeleder gjennomførte. Kjell Alst var dyktig i sluttføringen av prosjektet.

Mange tennisspillere lånte tennisklubben flere titusen kroner hver, for at økonomien skulle komme helt på plass. Det ble også utført en stor dugnadsinssats fra klubbens medlemmer med snekkring, maling osv.

Tennishallen stod ferdig i 1987.
Den har vært flittig benyttet og store talenter som Terese Bakke, Espen Andersson, Tommas Olavsen og Mats Svendsen har fått gode treningsmuligheter til å utvikle seg til de dyktige tennisspillerene som de ble.

Tennishallen har også vært en mulighet for både helt unge og voksne spillere til å lære seg en ny og morsom idrett.

Det er imponerende hvor fort tennisspillere som Alf Antonsen og Tor Antonsen er blitt kjempeflink. De har nok hovedæren for at Bodø Tennisklubb ble Nr 2  i double i NM for lag +45 i år 2000. Her var jeg så heldig å få være med sammens med Peter Glanfield å slå mine tidligere forbilder fra Tronheim i semifinalen.
Selv ble jeg skadd i et kne i turneringen, feiloperert og er vel redusert til en av Nordeuropas beste saltstøtter.

Men tennis er fremdeles gøy og antakelig hovedårsaken til at jeg ikke ser ut som en stor forvokst tennisball.

Selv ble jeg utålmodig i ventingen på bedre treningsmuligheter og bygde i 1984 en mini tennishall i kjelleren. Her kunne jeg bl.a trene serv, som antakelig var det eneste slaget som jeg klarte å lære meg.

I 1985 traff jeg Peter Glanfield på en tennisturnering. Vi hadde samme musikksmak og dannet Blues Basement samme året. Vi har til nå gitt ut 8 CD er (se bluesbasement-com.)

Spesielle minner som jeg har fra tennisbanen, er fra en divisjonskamp i Tromsø. Her var jeg med å slo Tromsø for første gang i divisjon og vi vant serien og fikk opprykk. Knut Salomonsen, Stig Otto Jensvold og Trond Lakselvhaug gjorde noen kjempeflotte kamper.

Både jeg og Peter spiller fremdeles tennis, men musikken tar mer tid enn tennis, selv om kroppen hadde ønsket at det var annerledes.

Jeg har likevel som mål å få en medalje til i et eller annet mesterskap før jeg blir 88 år.
Tennishilsen fra Gran Canaria.
Eirik Stensvik

 

You may also like...